17. mai

"Jeg forbinder 17. mai med Bea sin barnslige glede over denne dagen."

"Virkelig? Hm. Joa, jeg har alltid elsket 17. mai."

"Hvorfor det?"

"Jeg antar det er fordi det er den ene dagen i aaret jeg syns nordmenn fester med stil. Det er den eneste helligdagen vi har hvor vi gaar ut for aa feire sammen, og ikke stenger oss inne i vaare flotte hus, med god mat og kun den naereste familie. 17. mai er en dag der tingenes tilstand blir snudd paa hodet. Vi feirer i gata, paa skoler, ved raadhuset og i nabolag. Du moter alle slags gamle kjentfolk. Folk du har savnet, uten a kanskje oppdage det for i det oyeblikket de staar der foran deg med en kroneis i den ene haanda og et flagg i den andre, og du moter folk du ikke har savnet og unngaatt med vilje, men paa en slik dag som denne sier du naa gratulerer med dagen og gir en klem for det. Vi gaar i tog, spiser is og polser, har sekkelop og loper med potet i skje, vi holder taler og vi husker. Vi sier det er en dag for barna, men egentlig er det en festdag for oss alle. Store som smaa. Barna spiser og leker, undommen fester, og det samme gjor egentlig den eldre generasjon. Spiser og fester. Det er en flott dag."

"Jeg likte 17. mai feiringen i Aas. Bedre enn i Bergen. Kanskje fordi jeg var storre i Bergen..."

"Husker du salutten, Maja?"

"Jaaa, den hadde jeg glemt."

"Jeg pleide alltid aa sprette ut av senga naar det braka los og sette meg paa trappa utenfor, ogsaa pleide pappa aa komme med en flaske med sjokolademelk og sette seg ved siden av meg. Og sakte men sikkert begynte folk aa heise opp norske flagg og vise seg i finstasen utenfor, og da ble det fart i mamma som fikk meg inn i denne varme, ekle, stikkende bunaden."

"Haha, - husker du da vi begynte aa bli store nok til aa nekte aa gaa i bunad? Hvor mye styr det var med aa finne andre klaer? Som var fine nok og kule nok?"

"Husker du aaret med de forferdelige sarongene? Du og jeg og Vaiva kjopte like, bare at din var rod og min var blaa og Vaiva sin var gronn? Jeg har bilder av oss, de var grusomme og vi bare litt sote."

"Haha! Mitt rode skjort matchet mitt forferdelige rode haar med stil. Husker du at jeg farga haaret med glansvask som bare skulle vare i en uke, ogsaa varte den soren meg i nesten ett aar."

"Ja, jeg provde den samme, og den syntes ikke paa meg."

"Brunette faen!"

"Blondie bertae!"

...

"Jeg haaper Ingvild kommer idag."

"Mmm."

"Saa du kan feire 17. mai med henne. Jeg blir nok liggende i denne fordomte senga idag og."

"Feire 17. mai? Greit nok at det er en kul dag i Norge, men dette er Bolivia. Hva skulle vi gjort? Tegna norske flagg, sunget "Ja, vi elsker..." i gata og overspist oss paa is, som noen feite frp tilhengere i norske kolonier i Spania? Nei, vet du hva, Maja."

"Hehe. Sant nok."

"Jeg tror jeg skal ringe til familien, og til Vaivus, aa synge "det er landet i rodt, hvitt og blaatt", ogsaa drar jeg til den landsbyen og besoker den nye munke vennen min (*). Og ikveld lovte jeg aa dra tilbake til den slitne puben med den trivelige vennegjengen, som alle hadde barn paa min alder (*)."

"God plan. Jeg ligger her. Og blir frisk."

"God plan."

...

"Mulig jeg spiser en is idag."

Gratulerer med dagen, - kjente og kjaere!

Feire nasjonaldagen med liv og lyst!

(* mer om min nye munke venn og den slitne pub seinere)