rumba i Cartagena,

vi kjoper en ron og drikker oss brisne paa en trapp ut mot en gate. paa en annen trapp, paa andre siden av samme gate, sitter señor Luis og synger tango og tradisjonelle ballader. han synger og spiller gitar sammen med sin nabo, señor Alvaro, som spiller fiolin. en gutt kommer traskende forbi, han tar opp en floyte fra lomma og slaar seg ned. sitte der sammen, alle sammen, og skaale med ron, og med forbipasserende uteliggere og fylliker, horer og halliker, mens en dame de sier er gal og genial roper fra en annen trapp, lenger borte, i samme gate, hun roper

"que es la buena en la vida?"


og det er en lang monolog, og vi sitter og horer et oyeblikk, plutselig ganske stille. jeg lurer paa hva hun egentlig sier naar Christian snur seg mot meg og smiler

"asi es una buena rumba, Heidi, una rumba real"


og vi skaaler for det, og Guille synger en tango, og jeg synger med

"no soy de aqui, no soy de alla, no tengo edad, ni por venir, ser feliz es mi color de identidad"

det gaar treigt med skrivinga for tiden. jeg tenker at "joda, naa har jeg lyst til aa skrive noen linjer", men det kommer ikke noe saerlig fornuftig ned i skribleboka. fjas og mas og ditt og datt. kan dog skrive noen linjer om her og naa. her og naa befinner jeg meg i bogota. colombia. og jeg er virkelig begeistret for dette landet! hvorfor? slikt er ofte vrient aa forklare uten aa falle inn i de klassiske sor amerika klisjene. vel, kan prove.

...

det gikk ikke. hehe. kult land.


her og naa spiller noen bordtennis paa hostelet. jeg har vaert paa en middels teater forestilling, og deretter paa en trivelig jazz konsert. jeg har mott en engelsk pike som har lonely planet. den leser hun mye i. dessuten noen kunstnere som laerer meg litt om smykke laging, ogsaa drikker vi vin fra plastikk glass klokka 11 om morgenen. "salut por el amor! por paz y aventuras! skaal!"

for noen dager siden befant jeg meg i san agustin. der saa jeg mange statuer. de er gamle og kjente. det staar om dem i lonely planet, ogsaa leser den engelske piken opp litt historie i hu og hast. "hvor kommer de fra? barneofringer og mysterier og indianere og stammer, ogsaa forsvant de ogsaa kom det nye og vi vet svaert lite... riter og ritualer... dodsmasker og jord og luft og helligdom og dyreriket..." ogsaa tenker jeg at det er et merkelig fenomen at det kommer folk fra hele verden, med turklaer og lonely planet, for aa se ruiner og statuer og forundre seg over fortidens indianerstammer og deres tradisjoner, uten aa tenke saa mye paa naatidens indianerstammer og deres tradisjoner.

noen dager kjeder jeg meg. for naar man reiser i verden har man all tid i verden til aa gjore all verdens ting, og hva gjor man egentlig da? ringer til cusco og sier "les extraaaaaño!!! les quieeeeeero!!! vete por aqui y hazme un pisco sour y un cocktail neele, ya? sabes que te amo, amorcita, mas que todo por tus orejas graciosas - jiji"


jeg kommer hjem snart, men jeg gaar meg vill her. mye har skjedd og jeg er full av skyer, sirkus, sommerfugler, zebraer, maaneskinn og eventyr. det sier noen. jeg gleder meg til aa komme hjem, og jeg gleder meg til aa dra igjen. planer og drommer. her kan jeg godt bo. det er et fint liv. det er et fint, fint liv.


(og naa sier en idiot "I like black people, but I hate niggers!" du kommer og over mange idioter naar du reiser. idioter med small talk og shit talk. og han her fortsetter og fortsetter, her og naa i dette oyeblikk, "I went to this stupid country only to do cocain..." jeg tenker "shut your stupid mouth!" men sier det ikke hoyt. en annen sa "you better be careful talking crap like that, mate." noe hofligere.)


imorgen reiser jeg til santa martha i karibien. saa til cartagena som var sjorover by. mulig jeg laaner en lonely planet og ser noen borger og kanoner og ruiner... og snart er jeg i cuba! tre uker i cuba sammen med kukuly. det gleder jeg meg utrolig mye til! lenger tid paa et sted, og ikke bare et sted, - men CUBA, og med kukuly! min sote, fine, malomita, chuska, fea palomita kukuly...

det er sent, det gaar fremdeles treigt med skrivinga, saa dette ble slikt lite fornuftlig fjas og mas og ditt og datt, skriblet av hu beafeabella, saann her og naa i dette oyeblikk.

fred ut punktum

da og naa og ditt og datt

ord er som bilder

fastlaaste skildringer av oyeblikk,

av den tiden du befinner deg i naar du skriver

det var trist aa dra, men fint aa reise -

"Vi graater fordi vi er triste,
og vi er triste fordi vi er glade i hverandre.
Fordi vi kommer til aa savne hverandre.
Derfor er det fint aa vaere trist.
Det betyr at tiden vi har hatt sammen har vaert spesiell.
Derfor er jeg glad, selv om jeg er trist."

voy a llevarles en mi corazon

sporsmaal og noen ganger svar

"hvordan har du det?"


"jeg gaar barbeint og tygger straa"

"har du tjent dagen, eller har dagen tjent deg?"

sa hun at han sa

Han sa

"det er saa mye forjaevlig, derfor maa vi jobbe"


Hun sa

"det er saa mye vakkert, derfor vil jeg leve"


De sa

"du finner inspirasjon i de store kontraster"


















Han sitter ved det svakt opplyste arbeidsbordet og ser utover verden. Han tar opp filtpennen og tegner et stort kryss over kartet, saa gaar han og legger seg. Neste morgen staar han opp og gjor det samme.







Hun stoppet midt i trappen. Hun husket noe som fikk henne til aa smile. Saa visste hun ikke om hun ville gaa opp eller ned.

jeg liker aa hore dem fortelle om det de liker aller best

det var dobbelt saa langt som det de sa

det var dobbelt saa lite som det de sa

det ble finere enn jeg trodde

vennen sa kom

jeg har saa mange historier aa fortelle deg











en humle kiler meg i magen ...

naa som jeg snart skal hjem

har jeg lyst til aa reise for alltid

og hvorfor ikke egentlig?

"bendito el lugar y el motivo de estar ahi

bendita la coincidencia

bendito el reloj que nos puso puntual ahi

bendita sea su presencia

bendito dios por encontrarnos en el camino

y de quitarme esta soledad de mi destino"

.

.

.