Hjemlengsel

"Saa toff du er som reiser saa langt bort, og det saann helt uavhengig av noen andre."

Det irriterte meg nesten naar jeg fikk hore det. At de ikke skjonte hvor uproblematisk det var for meg. At det var vanskligere aa vaere hjemme. Og her sitter jeg altsaa, med spanskleksene slaatt opp foran meg, og skjonner for forste gang paa ordentlig hvor langt hjemmefra jeg er. Paa alle maater. Og det eneste jeg greier aa gjore er aa se ut av vinduet paa Cusco sine blinkende lys, mens den samme sangen gaar om og om igjen paa mp3 spilleren min og det blir seinere og seinere utenfor. Jeg vet at jeg snart burde pakke sammen og komme meg hjemover. Jeg har nemlig flyttet inn i rommet bak den blaa dora, og idag blir andre natten jeg sover der og forste natten jeg sover der alene. Og akkurat naa foles det ganske problematisk aa vaere saa langt borte. Saa langt borte fra det som betyr noe naa.

Jeg kunne onske det var noe jeg kunne si.
Men det er egentlig ingenting aa si.
Bare vente.
...

Og haape at det vil gaa bra.